Husqvarna 140 - Manual (Page 92)

GENERELLE SIKKERHETSINSTRUKSJONER
92 – Norwegian 1154580-38 Rev.1 2011-12-05
Ved voldsomme kast og når sverdets kastrisikosektor
befinner seg så langt borte fra brukeren som mulig, er
kjedebremsen konstruert slik at den aktiveres av
kjedebremsens motvekt (treghet) i kastretningen. (8)
Ved mindre voldsomme kast eller i arbeidssituasjoner
hvor kastrisikosektoren befinner seg nær brukeren,
aktiveres kjedebremsen manuelt med venstre hånd.
• Ved felling er venstrehånden i en stilling som
umuliggjør aktivering av kjedebremsen. Ved denne
typen grep, dvs. når venstre hånd er plassert slik at
den ikke kan utløse kastbeskyttelsen, kan
kjedebremsen bare aktiveres via treghetsfunksjonen.
(9)
Vil min hånd alltid aktivere kjedebresmen
ved kast?
Nei. Det kreves en viss kraft for å føre kastbeskyttelsen
forover. Hvis hånden din bare streifer lett borti
kastbeskyttelsen eller glir over den, kan det hende at
kraften ikke er tilstrekkelig sterk til å utløse kjedebremsen.
Du skal også ha et fast grep om motorsagens håndtak når
du arbeider. Hvis du gjør det og får et kast, slipper du
kanskje taket i det fremre håndtaket og aktiverer ikke
kjedebremsen, eller så aktiveres kjedebremsen først når
sagen har rukket å svinge et godt stykke rundt. I en slik
situasjon kan det hende at kjedebremsen ikke rekker å
stanse kjedet før det treffer deg.
Det forekommer også visse arbeidsstillinger som gjør at
hånden din ikke kan nå kastbeskyttelsen for å aktivere
kjedebremsen, f.eks. når sagen holdes i fellingsstilling.
Vil treghetsaktivering av kjedebremsen
alltid skjer hvis det inntreffer et kast?
Nei. For det første må bremsen din fungere. Det er lett å
teste bremsen, se anvisninger under overskriften Kontroll,
vedlikehold og service av motorsagens sikkerhetsutstyr.
Vi anbefaler at du gjør dette før du påbegynner hver
arbeidsøkt. For det andre må kastet være tilstrekkelig
kraftig for å aktivere kjedebremsen. Hvis kjedebremsen
hadde vært for følsom, ville den aktiveres stadig vekk, og
det ville være tungvint.
Vil kjedebremsen alltid beskytte meg mot
skader hvis et kast inntreffer?
Nei. For det første må bremsen din fungere for å gi den
tiltenkte beskyttelsen. For det andre må den aktiveres
som beskrevet over for å stanse sagkjedet ved et kast. For
det tredje kan kjedebremsen aktiveres, men hvis sverdet
er for nær deg, kan det hende at bremsen ikke rekker å
bremse og stanse kjedet før motorsagen treffer deg.
Det er bare du selv og en korrekt arbeidsteknikk som
kan eliminere kast og dets farer.
Gassregulatorsperre
Gassregulatorsperren er konstruert for å hindre at
gassregulatoren aktiveres ufrivillig. Når sperren (A)
trykkes ned i håndtaket (= når man holder rundt
håndtaket), frikoples gassregulatoren (B). Når grepet
rundt håndtaket slippes, tilbakestilles både
gassregulatoren og sperren til sin opprinnelige posisjon.
Denne posisjonen innebærer at gassregulatoren
automatisk låses på tomgang. (10)
Kjedefanger
Kjedefangeren er konstruert for å fange opp et avhoppet
eller avslitt kjede. Dette unngås i de fleste tilfeller ved
korrekt kjedespenning (se anvisninger under overskriften
Montering) og korrekt vedlikehold og service på sverd og
kjede (se anvisninger under overskriften Generelle
arbeidsinstruksjoner). (11)
Høyrehåndsvern
Høyrehåndsvernet skal beskytte hånden hvis kjedet
hopper av eller ryker, og sørge for at greiner og kvister
ikke påvirker grepet rundt det bakerste håndtaket. (12)
Avvibreringssystem
Din maskin er utstyrt med et avvibreringssystem som er
konstruert for å gi en mest mulig vibrasjonsfri og
behagelig bruk.
Maskinens avvibreringssystem reduserer overføringen av
vibrasjoner mellom motorenhet/skjæreutstyr og
maskinens håndtak. Motorsagkroppen, inklusive
skjæreutstyr, er opphengt i håndtaksdelen med såkalte
avvibreringselementer.
Saging i harde treslag (de fleste løvtrær) gir mer
vibrasjoner enn saging i myke treslag (de fleste bartrær).
Saging med uskarpt eller feil skjæreutstyr (feil type eller
feil filt), øker vibrasjonsnivået.
Stoppbryter
Stoppbryteren skal brukes for å slå av motoren. (13)
!
ADVARSEL! Overeksponering for
vibrasjoner kan føre til blodkar- eller
nerveskader hos personer som har
blodsirkulasjonsforstyrrelser. Oppsøk
lege hvis du opplever fysiske symptomer
som kan relateres til overeksponering for
vibrasjoner. Eksempel på slike
symptomer er dovning, manglende
følelse, ”kiling”, ”stikk”, smerte,
manglende eller redusert styrke,
forandringer i hudens farge eller
overflate. Disse symptomene opptrer
vanligvis i fingrer, hender eller håndledd.
Disse symptomene kan øke ved lave
temperaturer.